mandag 15. juli 2013

Varslerbrevet.

Niende juli fikk jeg en mail fra Helsetjenesteaksjonen, om at de hadde gått til det drastiske steg å skrive et "varslerbrev til det norske folk", og sendt det ut til ulike aviser og media. Nå hadde bevegelsen av leger og andre helsearbeidere blitt lei av snakk om og med politikere og akademikere, nå ville de appelere til det brede folk, og ikke legge skjul på alvoret i helse-Norges situasjon.

Varslerbrevet var vedlagt. Da jeg klikket meg inn og begynte lese, hadde jeg følelsen av en pre-view i et viktig øyeblikk i norsk historie, intet mindre. Dette var sterk lesing. Øyeblikket da helsearbeiderne taler til det norske folk, usensurert, direkte og opprørsk. Jeg leste brevet høyt for samboeren. Jeg var lattermildt vantro over hvordan aksjonens talspersoner, for det meste leger, legger til side all frykt og tabu, kanskje risikerer miste jobbene sine (de som ikke allerede har det, når de har protestert mot utviklingen), og et enormt press i tiden fremover. Hvilket mot.
"Imorgen eller i overimorgen er forsidene fulle", tenkte jeg. Det er nå det skjer, midt i agurktid og før valg; Leger, sykepleiere, psykiatere, psykologer og andre i helsevesenet mobiliserer sammen med folket. Skandale på skandale fremrulles, om hvordan ståa egentlig er, hvordan vi lures til å tro noe annet.

Det har skjedd mye denne uka, ifølge Helsetjenesteaksjonen selv, som kanskje har mistet den naiviteten jeg tydeligvis satt med. Dagsnytt atten, Stavanger Aftenblad, Adresseavisa og noen andre. Sterk støtte fra Espen Esther Pirelli BenestadPer Fuggeli og Kystpartiet (!).

Men hva jeg sitter igjen med, er følgende tragiske tanke: En politikers stabbur fikk mer medieoppmerksomhet, enn legers brutale avdekking av et Helse-Norge i fritt fall. Istedet dyrkes agurknyhetene. Jeg skjønner ikke hva som ligger bak vurderingen. Kanskje alvorlige og skandaløse tema ikke selger i ferien, om ikke det involverer drap eller forsvinninger. Kanskje det er for tungt stoff, leger og byråkrati, nei, badetemperaturer er det viktigste å lese om når vi er i feriemodus.
Eller kanskje det er for skremmende stoff? Er media redd for å ta tak i noe som er så omfattende? Å lage brennhete reportasjer om det ene og andre overtrampet i helsevesenet er overkommelig, men å ta opp kritikk av et helt helsesystem som begår overtramp hver dag, er for mye? Jeg forstår ikke helt...

Men jeg deler uansett Varslerbrevet HER.

Linkene i innlegget er hentet fra Helsetjenesteaksjonens nettsider.
Vis din støtte, bli med på Helsetjenesteaksjonens Facebook-side.